Styret i et borettslag har ansvar for at fellesarealene er trygge, og det ansvaret tar ikke pause under et strømbrudd. Arbeidet er mindre enn de fleste styrer tror: kartlegg hva som slutter å fungere, bestem hvem som gjør hva, bli enige om hvordan beboerne får beskjed, og skriv det ned på én side. Den svenske myndigheten Myndigheten för civilt försvar (MCF, tidligere MSB) ber hver husstand i Sverige klare seg selv i minst syv døgn, og i Norge anbefaler DSB det samme. Denne guiden gjør det om til noe et styre kan vedta på ett møte.
Gjennomgått av Oskar Björk, rådgiver og medgründer av Kapsel, forsvarsingeniør i Försvarsmakten, det svenske forsvaret. Sist oppdatert 2026-09-11.
Hva styret faktisk har ansvar for
Styret forvalter borettslagets anliggender, og det omfatter å holde fellesarealene trygge og brukbare. En alvorlig hendelse er ikke en egen kategori. Det er den samme aktsomhetsplikten som allerede dekker brannsikkerhet, belysning og låser, brukt på en dag da strømmen er borte.
I praksis betyr det tre ting: at det er trygt å bevege seg gjennom fellesarealene, at beboerne kan nås med informasjon, og at styret kan vise at spørsmålet er vurdert i stedet for oversett. Et styre som har tenkt gjennom dette og protokollført vedtaket, står annerledes enn et som ikke har gjort det. Når det gjelder ansvarsspørsmålet, bør dere sjekke med borettslagets revisor eller en advokat, fordi det avhenger av vedtektene deres og av hva som faktisk skjedde.
Hva styret ikke har ansvar for
Styret skal ikke lagre mat og vann for de enkelte husstandene. Hver beboer har ansvar for sine egne syv døgn. Styrets oppgave er bygningen og fellessituasjonen. Å holde den grensen tydelig er det som gjør arbeidet håndterbart, og det er også det som gjør et tilbud til beboerne til en tjeneste i stedet for en plikt.
Kriseplanen, i fem steg
1. Kartlegg hva som slutter å fungere
Gå gjennom bygget og skriv ned hva et strømbrudd faktisk tar med seg. I de fleste bygårder er listen lengre enn man tror: heiser, trappelys, porttelefon og elektroniske dørlåser, ventilasjon, varmepumper, garasjeporter, booking av vaskeri, og i høye bygg vanntrykket. Legg til vannstans som et eget scenario, fordi svarene blir annerledes.
2. Bestem hvem som gjør hva
Utpek to personer, ikke én, og skriv ned hvordan de kan nås uten mobilnett. Bestem hvem som sjekker heisen for noen som sitter fast, hvem som ser til beboere som kan trenge hjelp, og hvem som uttaler seg på vegne av borettslaget. En liste over beboere som selv har sagt at de kan trenge hjelp, ført med deres samtykke, er det enkeltdokumentet et styre har mest nytte av.
3. Bli enige om hvordan beboerne får beskjed
Når mobilnettet faller ut, fungerer et utskrevet oppslag på inngangsdøren fortsatt. Bestem nå hvilken oppslagstavle som gjelder og hvem som henger opp oppslaget. I Sverige når offentlige varsler ut via radio, og også i Norge er radioen en viktig kanal, så sørg for at i det minste styret vet hvor man lytter. Se hvordan offentlige varsler når deg.
4. Gå gjennom fellesarealene
Batteridrevet belysning i trappeoppgangen og ved inngangen, en rutine for manuell åpning av heisen, en måte å åpne garasjen på uten strøm, og et fast møtested. Ingenting av dette er dyrt. Alt er vanskelig å ordne i mørket.
5. Skriv det på én side og forankre det
En plan som er lengre enn én side, blir ikke lest når den trengs. Én side: hva som slutter å fungere, hvem som gjør hva, hvor beboerne samles, og hvordan de får informasjon. Ta den gjennom et styremøte, protokollfør vedtaket, og fortell beboerne at den finnes. Det siste steget er det som gjør et dokument til beredskap.
Hva som bør finnes i bygget
Hold det til det som brukes i fellessituasjonen: lommelykter eller batterilykter i trappeoppgangen og ved inngangen, et førstehjelpsskrin der alle finner det, en batteri- eller sveiveradio, og utskrevne kopier av planen og kontaktlisten. Samarbeid mellom naboer betyr mer enn utstyr, og den svenske myndigheten MCF skriver om det under bli kjent med naboene dine.
Beboernes egne syv døgn
Styrets plan dekker bygget. Den dekker ikke leiligheten. Hver husstand trenger fortsatt vann, varme, lys, informasjon og mat for syv døgn, og i en blokk er det egne begrensninger: lite lagringsplass og ingen trygg måte å fyre innendørs på. Se egenberedskap i leilighet og hele sjekklisten for egenberedskap.
Mange borettslag velger å hjelpe til her i stedet for å overlate det til tilfeldighetene, enten ved å tilby beboerne en felles pris eller ved å utstyre selve bygget. Det er det vår side for borettslag handler om, med en kalkulator for deres eget antall leiligheter.
Slik tar dere det opp på generalforsamlingen
I en svensk bostadsrättsförening hører beredskap for fellesarealene inn under den løpende forvaltningen og kan vedtas av styret. Et tilbud som når de enkelte husstandene, særlig et som borettslaget subsidierer, hører hjemme på dagsordenen til generalforsamlingen. Sjekk hva vedtektene deres sier. Det enkleste tidspunktet å ta det opp i Sverige er under den svenske Beredskapsveckan i slutten av september, når spørsmålet allerede er i nyhetene.
Vanlige spørsmål
Har styret i et borettslag ansvar for beredskap?
Styret har ansvar for at fellesarealene er trygge, og det omfatter alvorlige hendelser som strømbrudd og vannstans. Det har ikke ansvar for å lagre mat og vann for de enkelte husstandene.
Kan styret vedta dette uten generalforsamling?
I en svensk bostadsrättsförening hører beredskap for fellesarealene inn under den løpende forvaltningen og kan vedtas av styret. Et subsidiert tilbud til de enkelte husstandene bør heller tas opp på generalforsamlingen.
Hva bør en kriseplan for et borettslag inneholde?
Fire ting på én side: hva som slutter å fungere ved strømbrudd eller vannstans, hvem som gjør hva, hvor beboerne samles, og hvordan de får informasjon når mobilnettet er nede.
Hva bør finnes i fellesarealene?
Batteridrevet belysning i trappeoppgangen og ved inngangen, et førstehjelpsskrin, en batteri- eller sveiveradio, en rutine for manuell åpning av heisen, og utskrevne kopier av planen og kontaktlisten.
Hvor lenge bør en husstand klare seg selv?
Minst syv døgn, ifølge både svenske MCF og norske DSB: uten strøm fra nettet, rennende vann, fungerende avløp, mobilnett eller digitale betalinger.
Relatert: beredskap for borettslag, egenberedskap i leilighet og alle spørsmål og svar om egenberedskap. Kilder: MCF, krisinformation.se om hjemmeberedskap og MCF om nabosamarbeid.
Vil du ha hele systemet, med alt på sin plass?
Se hele systemet
