Av Oskar Björk, rådgiver for Kapsel og forsvarsingeniør i det svenske forsvaret
La meg fortelle om en øvelse jeg liker å kjøre.
Jeg ber folk tenne et turkjøkken. Ikke under en krise. Hjemme, rolig og avslappet, ved kjøkkenbordet. De fleste som eier ett, har aldri gjort det.
De tar det ut av esken. Fomler med brenselet. Leser bruksanvisningen med rynket panne. Det tar fem, kanskje ti minutter før de har en flamme.
Se nå for deg det samme klokken tre om natten. I mørket. Med kalde fingre. Med et barn som gråter i rommet ved siden av.
Problemet da er ikke at du ikke har et turkjøkken. Problemet er at du aldri har tent ett før.
Det er noe ved beredskap som sjelden diskuteres. Vi snakker om hva vi skal eie. Sjekklister, utstyr, produkter. Men nesten aldri om hva vi skal kunne.
Og det er kunnskapen som utgjør forskjellen. Ikke eiendelene.
Et vannfilter du aldri har testet, er ikke beredskap. Det er et håp. Stearinlys i en skuff når du ikke vet hvor fyrstikkene er - det er ingen plan. Det er flaks hvis det fungerer.
Ekte beredskap er når du vet at du har det du trenger, vet hvor det er, og vet hvordan du bruker det.
Da skjer det noe inni deg. Du slutter å bekymre deg. Ikke fordi risikoen forsvinner, men fordi du vet at du kan håndtere den.
Jeg møter mange som er urolige. For krigen i Europa. For dataangrep. For klimaendringer. Det er ikke rart - vi lever i en tid som gir oss grunn til det.
Men uroen er nesten alltid større hos dem som ikke har gjort noe enn hos dem som har. Ikke fordi de forberedte vet mer. Men fordi de har et svar på spørsmålet «hva gjør jeg hvis noe skjer?»
Det spørsmålet er det som gnager. Ikke tanken på at strømmen går - men å ikke vite hva du ville gjort hvis den gjorde det.
En svensk undersøkelse fra 2024 viste at bare 30 prosent av svenskene vet hva som forventes av dem i en krise eller krig. Tre av ti. Resten vet at noe forventes - men ikke hva.
Det er en utrygghet i seg selv. Å føle at du burde vite noe du ikke vet.
Og det forsterkes av at vi lever i et samfunn der nesten alt fungerer hele tiden. Vi er ikke vant til at ting bryter sammen. Så når det skjer - når strømmen faktisk går, når vannet faktisk slutter å komme fra kranen - er det ikke bare upraktisk. Det er urovekkende. Fordi vi ikke har noen rutine for det.
Derfor sier jeg alltid: test utstyret ditt. Minst én gang.
Tenn turkjøkkenet en kveld. Lag kaffe på det. Slå av lysene i leiligheten en time og se hvordan det føles å finne fram med en hodelykt. La barna være med - gjør det til noe hyggelig i stedet for en øvelse.
Det høres smått ut. Men det endrer noe grunnleggende. Du går fra å eie ting til å vite hvordan du bruker dem. Fra å håpe at det fungerer til å vite at det gjør det.
Og den følelsen - av å vite - det er trygghet. Ikke den slags som kommer av at verden er trygg. Den slags som kommer av å vite at du kan håndtere det selv når den ikke er det.
Ekte beredskap handler ikke om hvorvidt noe skjer. Det handler om hvor godt du kan handle når det gjør det.
Oskar Björk er rådgiver for Kapsel og tjenestegjør i det svenske forsvaret. Hver komponent i Kapsel kommer med en veiledning som forklarer nøyaktig hva den gjør og hvordan du bruker den. Fordi beredskap ikke handler om å eie tingene. Det handler om å vite hvordan du bruker dem.
Vanlige spørsmål om å øve på egenberedskapen
Hvordan tester du egenberedskapen din?
Begynn enkelt: tenn turkjøkkenet og kok vann. Slå av lysene en time og bruk en lommelykt. Prøv å lytte til en batteridrevet radio. Målet er å vite at utstyret ditt fungerer og at du kan bruke det uten å lese instruksjoner under stress.
Hvorfor er det viktig å øve på beredskap?
Utstyr du aldri har testet, er ikke pålitelig under press. I en krise er det mørkt, kaldt og stressende - det er ikke tiden for å lære hvordan turkjøkkenet fungerer. En kort øving i rolige omgivelser gjør at du kan handle raskt når det gjelder.
Hvor ofte bør du gjennomgå beredskapen din?
Minst én gang i året. Sjekk at batteriene fungerer, at vann og mat ikke har gått ut på dato, og at nødladeren er ladet. Mange setter en årlig påminnelse rundt Egenberedskapsuka.
Hva bør du gjøre under et strømbrudd?
Først: tenn stearinlys eller en hodelykt for å se. Deretter: slå på en batteridrevet radio og lytt til NRK for oppdateringer. Hold kjøleskapet og fryseren lukket for å bevare kulden. Bruk et turkjøkken til matlaging. Sett telefonen i flymodus for å spare batteri.