Det vanligste jeg hører når jeg snakker om beredskap, er ikke «jeg bryr meg ikke.»
Det er:
«Jeg vet at jeg burde. Jeg har bare ikke fått gjort det.»
Og jeg forstår det.
For når du søker etter egenberedskap på nett, møtes du ofte av sjekklister med 40 punkter, tre måneders matlager og turkjøkken du aldri har testet. Det ser ut som et helgeprosjekt.
Og helgeprosjekter som føles overveldende, blir sjelden gjort.
Så la meg si det rett ut.
Du trenger ikke å gjøre alt.
Du trenger bare å begynne.
Hvorfor beredskap føles større enn det er
DSB anbefaler at hver husstand kan klare seg minst en uke uten hjelp utenfra.
Syv døgn høres ut som mye.
Men bryt det ned.
En uke uten strøm handler egentlig om fire enkle spørsmål:
Kan du holde deg varm?
Kan du drikke rent vann?
Kan du lage mat?
Kan du få informasjon om hva som skjer?
Det er alt.
Fire ting, ikke førti.
Varme.
Vann.
Mat.
Informasjon.
Dette er grunnpilarene. Alt annet betyr også noe, men disse fire avgjør om du klarer deg godt eller sliter.
En veske, ikke et lager
Når folk ser for seg beredskap, ser de for seg et lager.
Noe stort.
Noe dyrt.
Noe som tar opp halve leiligheten.
Men det som faktisk betyr noe i en krise, er ikke hvor mye du eier.
Det er om du vet hvor alt er.
Å ha det viktigste samlet på ett sted utgjør en enorm forskjell. En pakket veske med det grunnleggende og en måte å få rent vann på, gjør deg allerede langt bedre stilt enn de fleste husstander.
Beredskap handler ikke om å lagre forsyninger for tre måneder.
Det handler om å vite at når strømmen går klokken tre om natten, trenger du ikke å lete. Du åpner vesken, og alt er der.
Vann - det viktigste du kan ordne i dag
Begynn med vann.
Regn med tre til fem liter per person per døgn.
For to voksne over en uke betyr det rundt 50 liter.
Kjøp et par kanner og fyll dem fra kranen. Det tar fem minutter og koster nesten ingenting.
En svensk undersøkelse (Livsmedelsverket) fra desember 2025 viste at seks av ti bekymrer seg for å være uten vann i en krise, men bare én av tre husstander lagrer nok vann. Det norske bildet antas å være liknende.
Det er det enkleste å ordne.
Begynn der.
Mat - du har allerede mer enn du tror
Se i kjøkkenskapene dine.
De fleste hjem har allerede en god start:
hermetikk
ris
pasta
knekkebrød
nøtter
tørket frukt
Nøkkelen er ganske enkelt å kjøpe litt ekstra når du handler, og velge mat som holder seg godt uten kjøling.
En nyttig regel: hvis strømmen går, spis det som er i kjøleskapet først.
En uåpnet fryser holder seg kald i et par døgn.
Energi og lys - enklere enn det høres ut
Til et strømbrudd trenger du bare noen få ting:
et turkjøkken med brensel
en lommelykt eller hodelykt
en nødlader
stearinlys og fyrstikker
De fleste husstander eier allerede flere av disse.
Det viktige er å holde dem samlet på ett sted så du finner dem når du trenger dem.
Lad nødladeren jevnlig. En enkel månedlig påminnelse er nok.
Informasjon - den analoge livlinen
I en krise blir pålitelig informasjon avgjørende.
Mobilnett kan svikte. Internett kan forsvinne.
Derfor anbefaler DSB å ha en batteridrevet eller sveivdrevet radio (DAB) hjemme. NRK på radio er ofte den mest pålitelige måten å få oppdateringer på.
Skriv også ned viktige telefonnumre på papir. Hvis telefonen din dør, kan du fremdeles ringe fra en annens enhet - men bare hvis du kan nummeret.
Kontanter er også en del av dette. Når betalingssystemene slutter å fungere, er sedler ofte det eneste som godtas.
Det finnes ikke noe minimumsnivå for beredskap
En av de vanligste bekymringene jeg hører, er:
«Jeg har ikke råd til alt.»
eller
«Leiligheten min er for liten.»
Men beredskap er ikke alt eller ingenting.
All forberedelse er bedre enn ingen.
En enkelt vannkanne gjør deg bedre forberedt enn noen som ikke har noe.
En ladet nødlader kan være forskjellen mellom å nå familien eller ikke.
En håndskrevet liste med telefonnumre koster ingenting.
DSB sier det tydelig: gjør det du kan.
Noe lite kan bety alt i en krise.
Å vite er ekte trygghet
Beredskap handler ikke bare om å eie utstyr.
Det handler om å vite hvordan du bruker det.
Å ha et turkjøkken i skapet er ikke det samme som å ha testet det og vite hvordan du tenner det.
Mange eier utstyr de aldri har prøvd. Det skaper en illusjon av beredskap.
Ekte beredskap er når:
du vet hva du har
du vet hvor det er
du vet hvordan det fungerer
Når de tre tingene stemmer, trenger du ikke å bekymre deg.
Du vet at du er klar.
Gjør én ting i dag
Ikke i morgen.
Ikke neste helg.
I dag.
Fyll en kanne med vann.
Kjøp en pakke stearinlys.
Lad en nødlader.
Skriv ned viktige telefonnumre.
Velg én ting.
Gjør det.
Da har du begynt.
For når noe faktisk skjer, er det for sent å forberede seg.
Men akkurat nå har du fortsatt tid.
Om forfatteren
Oskar Björk er rådgiver for Kapsel og forsvarsingeniør i det svenske forsvaret.
Kapsel er et svensk beredskapssystem som samler alt en husstand trenger for en uke - vann, energi, lys og beskyttelse - i én veske med tre kapsler og over 30 komponenter.
Det er laget for folk som helst vil løse beredskapen på én gang, i stedet for å bygge den bit for bit.
Vanlige spørsmål om enkel egenberedskap
Hvordan begynner du med egenberedskap?
Begynn med vann. Lagre tre til fem liter per person per døgn i minst syv døgn. Legg så til holdbar mat, en lommelykt, en nødlader og en batteridrevet radio. Du trenger ikke å gjøre alt på én gang.
Hvor mye vann trenger du i en krise?
DSB anbefaler tre til fem liter per person per døgn. For to voksne over en uke betyr det rundt 42-70 liter.
Hva er den enkleste måten å forberede seg på et strømbrudd?
Hold en lommelykt, stearinlys, fyrstikker og en ladet nødlader samlet på ett sted. Legg til en batteridrevet radio for å få oppdateringer.
Hva bør et beredskapslager inneholde?
Vann eller vannrensing, holdbar mat, et turkjøkken med brensel, lommelykt eller hodelykt, radio, nødlader, kontanter, førstehjelpsskrin, varme klær og en skreven liste med telefonnumre.
Trenger du forsyninger for en hel uke?
DSB anbefaler minst en uke, men all forberedelse er bedre enn ingen. Selv tre døgn med forsyninger forbedrer motstandsdyktigheten din betydelig.
Hva koster egenberedskap?
Du kan begynne for nesten ingenting. Vannkanner, ekstra mat og skrevne telefonnumre koster svært lite. Grunnleggende utstyr som turkjøkken, radio og hodelykt kan koste noen hundrelapper. Komplette beredskapssystemer starter på noen tusen kroner.
Hvor bør beredskapsforsyninger oppbevares?
Hold alt samlet på ett tilgjengelig sted, helst nær inngangen eller i gangen. Forsyninger gjemt i et bod er vanskeligere å nå når de trengs. Roter mat og vann jevnlig, og lad nødladere hver måned.